Da Hamar ferret sitt 100-års jubileum hadde utgravningen av bispegården på Domkirkeodden nettopp kommet igang, og som denne artikkelen viser spilte den en betydelig rolle i jubiuleumsåret. Illustrasjonen, (lånt fra digitalmuseum) viser hvordan borgen kan ha tatt seg ut i sine velmaktsdager.

Hamarkaupangen sto sentralt da svenskekongen Karl Knutsson Bonde ble kåret til norsk kongen i 1449. Etter kongekårigen i bispeborgen gikk turen rett til Trondheim, der han ble kroner i Nidarosdomen. Men etter kort tid ble han utmanøvrert av den daske kongen Christian. Norgeshistorien hadde tatt en annen retning om dette ikke hadde skjedd. Under byjubileet neste år kan en også markere at det er 575 års siden kongevalget i Hamar!

10. juli 1935, for 88 år siden, skjedde den mest dramatiske brannen i Hamars historie - et helt kvartal, og vel så det, gikk opp i røyk. Men dette skal også handle om en alvorlig brann så tidlig som i 1865. Det har skjedd mye med brannberedskap, utstyr og forebygging i de 88 årene som har gått. I byens første år var mulighetene for brannvarsling og brannslukking enda mye dårligere. I Chr. Ramsets 50-års jubileumsberetning til Hamars 50-års jubileum i 1899 er dette fargerikt skildret. Her får vi et visst inntrykk av de utfordringer man hadde med brannberedskapen i den unge byen. "Trommeslageren gik gjennom gaderne, trommede og raabde «brand», og da ilden havde faaet riktig godt tag, kom sprøiterne, den ene efter den anden med sit bestemte mandskab eller med tilfeldig tilstedeværende folk, som var villige til at tage i". I tillegg til den dramatiske brannen i 1935 skal vi her også innom et par andre store branner, i Strandgata i 1964 og Grand-brannen 1. mai 1969,

Nå har vi kommet til den fjerde av i alt sju etapper, som til slutt gir en komplett Hamarkrønike. Denne gangen dreier det seg hovedsaklig om en beskrivelse av Hammer by. Og vi leser om han som grunnla Hammer Bispedømme, med domkirken, katedralskolen og St. Olavs kloster. Det var den engelske kardinalen Adrian Angus. Som senere ble pave under navnet Hadrian IV. Hans engelske navn var Nicolas Breakspear. Han var den første, og fortsatt også den eneste brite som er valgt til pave. På bildet ser vi en del av en mur som etter. alt å dømme tilhører St. Olavs kloster. Det ble avdekket, og raskt tildekket igjen, i 1971. Der fant man to slike brede murer.

I denne etappen i vår gjengivelse av Hamarkrøniken har vi kommet til hvordan byen var organisert. Vi leser om "Hammer bys Vaaben", som var en "Urbane med Udslagne Vinger udi Toppen på en Fure Træ, som voxer grønt". Og vi leser om "kjøbmændene" som fraktet varer fra "Oslo til Stalsberg, siden fra Stalsberg til Eidsvold, fra Eidsvold tl Hammer by", med blant annet Salt, Vin, Mjød, Olie". Vi leser om fengslet, som ble kaldt. Mørkestuen, og mye mer! Dette er den tredje av i alt sju etappene. vi har den krøniken i.